Samspill mellom arter

Innledning
Ingen arter lever uavhengig av de andre; alle lever i samspill med omgivelsene og med hverandre. Hva betyr det å leve i samspill? En oversikt som viser hvem som spiser hvem, kalles et næringsnett. Men samspill handler om mer enn det. Eksempler på samspill kan være maur som benytter barnåler som byggemateriale i tuene sine, eller hakkespettene som bygger seg bolig i trestammen. Og året etter kan ugla flytte inn i hakkespetthullet. Meitemarken forbedrer jorda for plantene: Den «rydder» skogbunnen ved å spise opp døde blader, og bladene gjøres om til næring. I tillegg lager meitemarken tunneler i jorda, noe som gir røtter tilgang til oksygen.

Arena
Egner seg best ute, for man trenger plass nok til at alle kan stå i ring

Utstyr

• Et nøste av hyssing eller ull (minst 20 m)
• Lapp med navn/bilde av art, - én til hver deltaker (se PDF)

Kommentarer og faglige tips
I denne oppgaven er det kun levende organismer. Det kan også være interessant å inkludere ikke-levende elementer, som f.eks. jord og vann.

Gjennomføring

• Elevene steller seg i en ring, slik at alle kan se hvilke arter som er med.
• Etter tur presenterer elevene sin art.
• Valgfritt: Her kan man be elevene rekke opp hånden, som svar på om de er 1) planter, 2) planteetere, 3) rovdyr eller 4) nedbrytere. Her vil kanskje noen rekke opp hånda flere ganger, som f.eks. reven, - en typisk alteter.
  
• En elev (f.eks. bjørk) holder enden av hyssingen, og overleverer deretter nøstet til en annen elev (f.eks. meitemark), mens hun/han uttaler seg om forholdet mellom de to artene (f.eks. meitemark spiser bladene fra bjørka når de faller på bakken). Nå holder «bjørka» enden av hyssingen, og «meitemarken» holder nøstet.
• Deretter gir meitemarken nøstet videre til en tredje elev, mens hun/han uttaler seg om forholdet mellom disse to artene (f.eks. meitemarken blir spist av rev). Nå holder to elever fast i hyssingen (bjørk og meitemark), og den tredje holder nøstet (rev).
• Aktiviteten fortsetter slik, med nøstet ført frem og tilbake mellom «artene», mens hver elev holder fast i sin del av hyssingen. Hver gang hyssingen sendes videre, må eleven forklare hvorfor de sender til nettopp den arten.
• Noen arter, for eksempel blåbær, rev og mus, vil ha flere forbindelser enn andre. Elevene som «er» disse artene, kan holde hyssingen på tre eller fire forskjellige steder. (Slike arter som har stor betydning for andre arter, kalles nøkkelarter i naturen.)
• Til slutt ser vi at det er opprettet et nettverk mellom artene. Dette nettverket illustrerer hvordan alle artene lever i samspill med hverandre.

Merk: Det er viktig at alle holder nettet stramt.

For å demonstrere hvordan samspillet kan forstyrres, kan man fjerne en av artene, kanskje en av nøkkelartene. Da må den eleven slippe hyssingen og gå ut av ringen. Nettet er ikke lenger stramt og sterkt, men svakt og med løse tråder. Be elevene komme med forslag til hvorfor en art kan forsvinne, og om konsekvensene ved at denne arten fjernes.

Hvilken rolle spiller dette samspillet for mennesket?

Én måte å illustrere dette på, kan være å utføre oppgaven med et solid tau istedenfor hyssing. Nå er det ekstra viktig at alle holder tauet stramt. Til slutt, når tauet danner et sterkt nett med mange forbindelser på kryss og tvers, kan en person legge seg midt i. Alle artene holder mennesket i et trygt nett! Et solid nettverk der mange arter lever i samspill med hverandre, er et sikkerhetsnett for oss mennesker. Hvis en eller flere arter blir borte, vil sikkerhetsnettet bli svakere og til slutt rakne. Vi mennesker er en del av samspillet mellom arter.