Agenda 21/Agenda2030 er en handligsplan for bærekraftig utvikling.

På FNs toppmøte om miljø og utvikling i Rio, Brasil i 1992 var representanter fra 179 land samlet. Der vedtok de blant annet Agenda 21, som er en handlingsplan for bærekraftig utvikling i det 21.århundret. Handlingsplanen oppfordrer alle lokalsamfunn i verden til å handle lokalt og tenke bærekraftig. Toppmøtet i Rio vedtok også Klimakonvensjonen, som ble fulgt opp på klimakonferansen i Kyoto i 1997.

Agenda 21 er nå erstattet av Agenda 2030 og beskriver de 17 målene FN skal jobbe for å oppnå før 2030.

Når sollys (elektormagnetiske bølger) treffer jorda, vil de bli absorbert, reflektert eller spredt.

Forholdet mellom reflektert lys og den totale lysstrålingen fra sola kalles albedo. En overflate med lav albedo, absorberer en stor andel av sollyset. Da blir en liten andel reflektert eller spredt. Når en overflate absorberer mye energi, sender den ut varmestråler med lange bølgelengder. Vi oppfatter dette som varme. Den gjennomsnittlige albedoen på jordoverflata er 31 %.

Her finner du albedoen for en del vanlige overflater:

Furuskog 8 %
Snø 80 %
Vann 3-20 %
Løvskog 13 %
Gras 20 %
Asfalt 5-10 %

Aske er restene som er igjen etter en forbrenning av biologisk materiale. Vannet har fordampet og cellulosen er omdannet til CO2. Det som er igjen, er makro- og mikronæringsstoffer. Det er mineraler som treet har tatt opp gjennom veksten. Askeinnholdet varierer mellom treslagene og treets ulike deler. Jo større næringsinnhold, jo mer aske. Mikronæringsstoffene er livsviktige for trærne, men kan ha giftvirkning i høye konsentrasjoner. Vedasken har høy pH, 11-13.

Asken bør behandles før spredning, og kan spres med traktor eller helikopter på samme måte som kalk. Det er viktig at asken er ren, det vil si at den stammer fra rent trevirke. Aske fra rivningsvirke, impregnert virke, aviser og magasinpapir eller fossile brensler er forurenset og skal behandles som spesialavfall.

De viktigste makronæringsstoffene er fosfor (P), kalsium (Ca), kalium (K), magnesium (Mg).

De viktigste mikronæringsstoffene er: bor (B), kobber (Cu) , molybden (Mo), sink (Zn), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), bly (Pb).

Avskoging vil si at trær og vegetasjon blir fjernet over et område. Avskoging skyldes dyrking av jordbruksareal og bygging av hus, vei og jernbane.

Avskoging endrer levevilkårene for planter og dyr, og er i sterk grad knyttet til økt befolkningsvekst. Det gir økt behov for å dyrke mat, beite og økt behov for energi. Konsekvensene av avskoging er avhengig av geografisk beliggenhet.

I de eviggrønne barskogene på nordlig halvkule vil skogen stort sett vokse opp igjen. I disse områdene er likevel avskoging et sentralt tema. Det skyldes den globale oppvarming som gir mer ekstremvær. Røttene til trærne og vegetasjonen i skogen holder jorda på plass. Når skogen hogges, øker derfor faren for jordras.

Avskoging av tropisk regnskog er vår tids største utfordringer. Disse områdene inneholder det største biologiske mangfoldet i verden. Jordlaget er svært tynt, og en avskoging gir enorme erosjonsproblemer på grunn av mye nedbør i regntiden.

Det er et annet ord for hogst av trær eller skogbestand.

Bark er huden til et tre

Barnålene er bladene til bartrærne. De er flerårige, med unntak at bartreet lerk.

Barnåler inneholder mye næring og har et høyt askeinnhold. Når vi bruker topper og greiner (hogstavfall) fra bartrær til å lage flis av – skogsflis – lar vi hogstavfallet ligge å tørke et år i skogen til mesteparten av nålene har falt av. Da beholder vi mye av næringsstoffene i skogen og unngår store askemengder.

Et bestand er et område i skogen der trærne er nesten like gamle og stort sett av samme treslag. Begrepet brukes vanligvis om skogarealer på minst 2 dekar.

Når vi snakker om biologisk mangfold, mener vi alle arter og variasjoner som finnes i naturen. Biologisk mangfold omfatter flere områder:

Artsmangfoldet sier noe om hvor mange forskjellige arter som fins av planter, dyr, sopp og mikroorganismer. Artsmangfoldet kan kartlegges ved å telle opp antall arter på ett område.

Genetisk mangfold betyr variasjoner innenfor én art. Samme art kan variere fra sted til sted på grunn av forskjellig arvestoff. Mennesket er eksempel på en art med stort genetisk mangfold, både i utseende, evner og egenskaper. Trær har også et stort genetisk mangfold. Grana i Trøndelag har andre egenskaper enn grana i Østfold, fordi trærne over tid har tilpasset seg til ulike omgivelser.

Økologisk mangfold betyr at det er variert natur. Dermed er det plass for mange økosystemer, dvs. næringskjeder som henger sammen. Det er et nært samspill mellom alle delene i naturen: Landskap, jordsmonn, planter, trær, insekter, dyr og fugler. Påvirkning av én enkeltfaktor som for eksempel vann, luft, jord eller lysforhold, kan ha betydning for hele økosystemet.

Vi vet at hogst og andre tiltak endrer sammensetningen av plante- og dyresamfunn i skogene våre.

Det organiske materialet som dannes gjennom fotosyntesen, og som er grunnlaget for alt liv på jorda. Biomasse er et samlebegrep på alt organisk materiale fra landområder, vann og hav. I tillegg regnes også andre ressurser med biologisk opphav som en del av biomasse-begrepet: organisk avfall, papiravfall og rivningsmaterialer.

All biomasse inneholder lagret solenergi, og er derfor en viktig energiressurs.

I Norge har vi flere biomasseressurser som kan utnyttes til energi: ved, flis, hogstavfall, halm, rybs, raps, bioavfall, torv og deponigass

Brennverdien forteller oss hvor mye varme veden gir når vi brenner den opp. Varmemengden måles i kWh/fm3 (mengde energi per fastkubikk). All ved har samme brennverdi per kilo, men ulik brennverdi per volum. Jo høyere tetthet (densitet), jo høyere brennverdi.

Oppbygginga av veden er forskjellig hos ulike treslag. Brennverdien kan også variere på samme treslag avhengig av klimaet og stedet hvor det vokser. Det spiller også inn hvilken del av treet veden kommer fra, for eksempel om det er ved fra en stamme eller ei grein.
Under ser du en tabell som forteller den effektive brennverdien for ulike norske treslag, ved 15 % fuktighet.

Treslag (Brennverdi kWh/fm3)

Ask 2835
Bjørk 2625
Bøk 2935
Eik 2835
Furu 2265
Gran 2085
Gråor 1855
Lønn 2730
Osp 2085
Pil 2010
Rogn 2730
Selje 2215
Svartor 2265

Briketter er biobrensel som er komprimert eller presset til stavformede kubber med en diameter på ca. 50 – 75 mm. Råstoffet er halm, papiravfall og sagflis, bark og kutterspon og brukte trematerialer. Briketter brukes i større fyringsanlegg, men kan også brukes i vedovner.

Fordelen med briketter sammenliknet med vanlig ved er at de inneholder mer energi per volumenhet. De tar også mindre plass å lagre og er enklere å transportere.

Bærekraftig utvikling defineres som "en utvikling som møter dagens behov, uten å hindre kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov".

Bærekraftig utvikling forutsetter et forbruksmønster som ligger innenfor det økologisk mulige og som vi alle kan oppnå. Denne definisjonen er hentet fra rapporten ”Vår felles framtid” som Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) la fram for FN i 1987. I rapporten er bærekraftig utvikling et sentralt begrep. I korthet betyr det at vi ikke kan forbruke mer enn det jorda klarer å produsere og at menneskene på jorda må fordele ressursene bedre mellom seg.

Cellulose er et resultat av fotosyntesen. Ved hjelp av solenergi, vann og CO2 produseres det glukose (C6H12O6) i de grønne bladene/barnålene. Glukosen fraktes til trestammen der den omdannes til cellulose. Dermed vokser treet. Cellulose er lange kjeder med glukose (sukker).

Ca. 45 % av en granstokk er cellulose. Uten cellulose kan ikke treet stå oppreist!

Er en måleenhet for areal. Symbolet for dekar er daa. 1 daa er 1000 m2. I Norge er det vanlig å måle mengden skog på en eiendom i antall dekar. I resten av verden er det vanligere å bruke hektar som måleenhet for areal. 1 hektar = 10 daa.

Densitet et annet ord for tettheten på veden Det vil si antall kilo ved per volumenhet. Enheten er kg/m3.I Norge er kristtorn det treslaget i Norge med størst tetthet (ca. 667 kg/m3), mens gråor er registrert med lavest tetthet på (ca. 326 kg/m3).

Det er klar sammenheng mellom tetthet (densitet) og brennverdi. Jo høyere tetthet, jo høyere brennverdi. De hardeste og tyngste treslaga gir altså mer varme per volumenhet.

Effekt forteller oss hvor raskt energien blir brukt, altså energi per tidsenhet. Effekten måles i Watt, som er det samme som Joule/sekund.

Energibærer er et materiale som i en kjemisk reaksjon frigjør energi. Fra skogbruket er ved, pellets, biodiesel og ulike typer flis eksempler på energibærere.

Det er skog som er plantet med formål om å produsere mest mulig biomasse som raskt kan hogges og brukes til bioenergi.

Til denne type skog brukes arter som vokser fort for, eksempel selje og poppel. Norge har ingen tradisjon for denne type skog, mens Sverige og Danmark har noen felter med energiskog.

Trevirke som brukes til bioenergi. Det vil vanligvis si trær som er for små eller av for dårlig kvalitet til å brukes som tømmer. Tømmer fra energiskog regnes også som energivirke.

Trevirke som brukes til bioenergi. Det vil vanligvis si trær som er for små eller av for dårlig kvalitet til å brukes som tømmer.

Fastkubikk er det samme som fast volum. I skogbruket brukes begrepet brukes ofte i forbindelse med forbrenning av ulike typer brensel. En tømmerstokk er et godt eksempel på et fastvolum. Hvis vi derimot velger å flise opp tømmerstokken får vi et brensel som betegnes som løskubikk. Det vil si at det er hulrom av luft mellom kubbene/flisbitene.

Favn er et gammelt volumbegrep på ved som er stablet opp.

En storfavn med ved er: 4 m (lengden) · 1meters (høgde) · 0,6 m (vedlengden).

En småfavn med ved er: 4 m (lengden) · 1meters (høgde) · 0,3 m (vedlengden).

Ved flatehogst hogges alle trærne i et bestand eller deler av et bestand. Det er den vanligste hogstformen i granskog. Små trær som kan gi gode framtidstrær og livsløpstrær settes igjen. Døende trær og trær som ligger på bakken, røres heller ikke, fordi de er viktige for det biologiske mangfoldet.

Hogstfelt er et geografisk område der skogen er hogd.

Det er en måte å dele inn trærne i skogen på etter hvor de er i utvikling.

Hogstklasse I: Snau mark som skal plantes eller forynges.
Hogstklasse II: Ungskog. Bestand opp til 20-30 års alder.
Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog som er i tilvekst, tynningsmoden.
Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog som enda ikke er hogstmoden.
Hogstklasse V: Hogstmoden skog. Tilveksten øker ikke fra det ene året til det neste.

Kambium er vekstlaget i planter som finnes i både i rot, stengel og stamme. Det gir ikke vekst i lengderetningen, men i bredden. Fra vekstlaget (kambium) vil det vokse ut et nytt lag med celler både på innsiden og på utsiden

Kapp er det samme som trerester. Det dannes når et produkt skal formes og er små biter som ikke kan brukes i annen produksjon. Kapp går ofte til ved eller opphogging til flis.

Levende celler sørger for transport av vann og næring i stammen. Når treet blir eldre, blir cellene i stammens indre deler satt ut av funksjon og mister evnen til å transportere vann. De får stive vegger, og porene tettes igjen. Veden fungerer nå som styrkevev, og kalles kjerneved.

Noe gud skapte

Det er en stor forbrenningsovn fyrt på flis, pellets eller annet organisk material. Varmen lagres i vann og sendes i rør til resten av huset. Store anlegg leverer varme til flere hus.

Hann- og hunnblomster sitter på særskilte planter.