Villsvin
Sus scrofa
![](/uploads/uploads/bildegalleri/Arter-i-skog/_1024x495_crop_center-center_none/villsvin-njjf.jpg)
Kjennetegn
Ligner på tamgris. Har derimot en noe smalere skalle, en betydelig lenger snute godt egnet til å rote i jorda med, stående ører, og ikke minst en gråbrun pels over hele kroppen. Kjønnsmodnes første året, og kan få flere kull i året, ofte med 6 unger i kullet.
Hvordan og hvor lever den
Er altetende, den spiser alt fra plantekost, som nøtter, urter og korn, til animalsk føde som f.eks. fugler og insekter. Hovedsakelig nattaktiv, og trives i lauv- og blandingsskog ved kulturlandskap. Finnes hovedsakelig i grensetraktene mot Sverige, sør i landet.
Forvaltning og jakt
Villsvin fantes i Norge for tusen år siden. Dagens villsvin stammer fra spredning fra Sverige, og er fra myndighetenes side ikke ønsket velkommen tilbake. Potensielle negative effekter er skader på jordbruksprodukter, i skogbruket, i hager og rekreasjonsområder, samt trafikkulykker.
Jakttid er hele året. Når sugga har unger, er hun fredet. Utøves som regel enten som åtejakt på foringsplasser eller med hund.
Kroppslengde |
Vekt hunndyr |
Vekt hanndyr |
|
150 cm |
100-150 kg |
200-250 kg |