Villrein

Kjennetegn

Tilpasset tøffe, arktiske områder. Korte bein med skålformede klauver, nesten som truger, slik at den kan gå i djup snø/myrer, og velegnet til å grave i snøen med. Pelsen er mørk gråbrun på ryggen og sidene, og lysere under. Vinterdrakten er noe lysere. Villreinen har pels mellom klauvene og på mulen, tilpasset de ekstreme værforholdene. Vinterpelsen er tjukk og kraftig, med tre ganger så mange dekkhår som annet hjortevilt. I tillegg har villreinen et lag med underull.

Hvordan og hvor lever den

Bukken har stort gevir, den forreste takken er formet som ei fjøl «brunstfjøl». Gevirveksten starter i april, feies i august-september og felles i desember eller tidlig januar. Geviret til simla er mer kantet og med færre takker enn bukkens. Simla feller ikke geviret. Den trenger dette for å sikre de beste beiteområdene mot bukkene slik at de er rustet til å føde og bringe kalvene fram.

Villreinen lever i flokker, fra noen titalls til flere hundre. De voksne bukkene går for seg selv, helt til brunsten som starter rundt jakttiden, i slutten av august. Da oppsøker de flokken for å pare seg. Ved gode beiteforhold kan simlene bli kjønnsmodne allerede som kalver, men det vanlige er at de kjønnsmodnes først sesongen etter. Simlene kalver litt ut i mai, som regel én kalv, men tvillinger kan forekomme.

Om vinteren finner reinen maten under snøen. Med de brede klovene, graver den seg ned og finner lav og andre planter. Lavartene gulskinn og kvitkrull utgjør en særlig viktig del av vinterføden. Om våren følger villreinen den «grønne bølgen» oppover i fjellet for hele tiden å ha tilgang på de «ferskeste» og mest næringsrike plantene.

Forvaltning og jakt

Villreinen har et såkalt nomadisk levesett, hvilket vil si at den vandrer mellom sommer- og vinterbeite. Disse trekkrutene er flere steder sperret på grunn av veier, kraftmagasiner, hytter og annen utbygging. Dagens villrein holder til i fjellheimen i Sør-Norge, i 24 adskilte villreinområder.

I tillegg til menneskers utbygging og ferdsel, påvirkes villreinbestanden av klimaendringer, parasitter og sjukdom, f.eks. den mye omtalte skrantesjuken (CWD). Villrein blir dessuten tatt av rovdyr, inkludert kongeørn.

Jakt på villrein er tidlig på høsten, og foregår som oftest ved postering på villreinens faste trekkruter. Jaktkvotene er strengt regulert da Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på villreinstammene.