Ulv

Kjennetegn

Ulven har en langstrakt, slank kropp, lange lemmer og lang hale. Store og runde labber. Smalt hode med langt, spisst snuteparti, kraftige kjever. Pels i ulike grå-gråbrun-nyanser.

Hvordan og hvor lever den

Ulven lever i flokk eller par. Ensomme streifdyr er også en del av bestanden. Kjønnsmoden i sitt andre leveår, og får gjerne 4–6 valper, noe som gir stor formeringsevne. Selv om flokken (familiegruppe) ofte består av opp mot 10 individer, er det kun lederparet som får valper. Ulv som kommer utenfra, blir drept. Dette, sammen med mattilgang, bidrar til å holde bestanden nede. I tillegg kan innavl, sykdom og parasitter spille en viktig rolle, sammen med lisensjakt og skadefelling. Ulven kan derimot vandre over lange avstander, noe som gjør at den fort kan reetablere seg i områder den har forsvunnet.

Ulv i Norge lever i stor grad av elg. En ulveflokk eller et ulvepar, tar 120 – 150 elg på ett år. Den spiser også annet hjortevilt, og noen ganger bever. I tillegg til å konkurrere om viktige kjøttressurser av vilt (elg), dreper den husdyr.

Forvaltning og jakt

Ulven er en konfliktfull viltart som har kommet tilbake etter at den nær ble utryddet for 100 år siden. Fredet i 1971. Ulven i Norge er stort sett innenfor den politisk satte ulvesonen, som innebefatter deler av Innlandet, Viken og Oslo. Derimot kan streifdyr, både fra Norge og Sverige, vandre over store deler av landet.

I dag er det færre enn 200 ulv i Norge, inkludert de som benytter begge sider av riksgrensen. Som bjørnen, er ulven en del av en felles svensk/norsk bestand.

Selv om ulv i utgangspunktet er fredet, kan myndighetene, på tilsvarende måte som for bjørn, åpne for lisensfelling eller skadefelling, der formålet er å begrense ulvebestanden og forebygge angrep på husdyr. Du må registrere deg som lisensjeger, ha jegerprøve og bestått storviltprøve.