Allerede fra 1600-tallet var norsk tømmer etterspurt i Europa, og dermed var Norges grønne skoger gull verdt. Norges raske elver og lange, isfrie kyst, gjorde det dessuten lett å få tømmeret ut til kysten og videre til andre land. Trelast skapte arbeidsplasser, og ble Norges viktigste næring. Siden det var tømmer og plank som var økonomisk interessant, og var det de største trærne som ble hogd (plukkhogst).

I dag utnyttes både store og små trær, og dermed er flatehogst det mest lønnsomme. Tømmeret sorteres etter kvalitet, og hele tømmerstokken tas i bruk.

Det beste tømmeret kalles sagtømmer og brukes til produksjon av planker og annet bygningsmateriale (trelast).

Tømmer av lavere kvalitet sorteres som massevirke, og av dette lages en rekke ulike produkter. Papp og papir er velkjent, men visste du at trær kan bli til klær, og dessuten benyttes i maling, mat og kosmetikk?!

Det som blir til overs, kan da brukes til energi, og kalles energivirke.

Sagtømmer

Av trelast kan man lage hus, møbler, båter og bruer. Lista er nærmest uendelig, for det er veldig få ting som ikke kan lages av tre. Tre er et allsidig materiale. Men det beste med tre som bygge­materiale, er at det er miljøvennlig. Mens fremstilling av materialer som stål eller betong fører til utslipp av CO₂, vil ikke produksjon av tømmer gi CO₂-utslipp. Tømmer er et resultat av fotosyntesen, noe som tvert imot fører til at CO₂ tas opp. Karbonet vil så lagres i treet, og her vil det fortsette å være lagret når tømmeret gjøres om til et produkt. Karbonet lagres her helt til produktet er brutt ned eller brent.

Trevirke har utmerkede egenskaper som holdbarhet, brukervennlighet og styrke. Det er et meget anvendelig materiale, som kan brukes til planker, trepanel, tak, bygnings­konstruksjoner og for mer dekorative formål. I forhold til sin egen vekt er det ekstremt sterk.

Limtreteknikken har ført til at stadig større bygninger og stadig lengre bruer kan bygges av tre. Det er fordi limtre er enkeltbord av 20–50 mm tykkelse som limes sammen. Dette gir trevirke med stor styrke og formstabilitet, som dermed kan brukes i bærekonstruksjoner, eller formes på spennende måter.

Massevirke

Tømmeret som ikke brukes til bygningsmateriale, kan brytes ned kjemisk eller mekanisk, og på den måten benyttes til en rekke ting. Tre er hovedsakelig bygd opp av cellulose, lignin og sukkerforbindelser.

• Hva kan cellulose brukes til?
• Hvilke egenskaper har lignin?
• Hvordan kan sukkerforbindelsene utnyttes?

Cellulose

Byggematerialet i trær er trefiber, og det er her man finner cellulose. Cellulose er kanskje best kjent som råmateriale for papir. Men det har mange andre anvendelsesområder også.

Cellulose brukes i mat og kosmetikk. Cellulosepulver er et utmerket fortyknings­middel som gjør vann eller andre væsker tyktflytende. Man trenger ikke tilsette mye cellulose for å få denne virkningen. Dette er grunnen til at det brukes i f.eks. iskrem, sauser, neglelakk, tannkrem og hudkrem.

Piller består hovedsakelig av cellulose. Det skyldes at mengden medisin er så liten. Når medisinen tilsettes cellulose, får den en størrelse og form som gjør det mulig å plukke den opp og spise den.

Viskose er et stoff som brukes til klær. Det er også laget av cellulose. Viskose brukes ikke bare til klær, men også produkter som våtservietter, cellofan, svamper og pølseskinn.

Plast er vanligvis laget av olje eller gass, men plast kan også lages av cellulose. Tannbørster og instrumentpaneler i bil blir allerede i dag laget av trær, og faktisk kan alle produkter fra petrokjemien erstattes av tilsvarende produkter laget av cellulose. Plast laget av cellulose, vil ha de samme egenskapene som plast laget av olje.

Lignin

Trefibrene i treet holdes sammen av et stoff som heter lignin. Ligninet fungerer altså som et bindemiddel, og dette er en egenskap som er etterspurt i en rekke produkter. Samtidig har lignin et annet kjennetegn, nemlig at stoffene i en blanding sprer seg jevnt utover. Dette er grunnen til at lignin tilsettes i for eksempel maling og betong.

Av lignin kan man igjen utvinne et annet populært stoff: vanillin. Vanillin er det samme molekylet som i vaniljeorkidéen. Det gir derfor nesten samme smak som vanilje, men er mye billigere. Det aller meste av mat og godteri med vaniljesmak har fått smaken sin fra vanillin – altså trær.

Sukker

I tømmeret er det en god del sukkerholdige forbindelser. Ved å tilsette gjær, kan man produsere alkohol (etanol), som igjen kan brukes i for eksempel rødsprit og vindusspylervæske. I gjæringsprosessen dannes også gassen karbondioksid. Denne tas vare på og anvendes i kullsyreholdig brus.

Nye produkter fra skogen

Forskning og utvikling tøyer stadig grensene for hvordan treet kan utnyttes, og nye produkter og bruksområder dukker opp.

Mye av forskningen foregår her i Norge, på Borregaard fabrikker i Sarpsborg. Mens vanillin i andre land lages av petroleum, er Borregaard er den eneste i verden som produserer vanillin av tømmer. Både mat-, drikke- og kosmetikkindustrien bruker vanillin fra norske grantrær. Andre ting det forskes på, er å utvikle dyrefôr av treprodukter.

Energivirke

I moderne skogbruk brukes altså hele treet. Den nederste delen av stammen går til sagbruket og blir til bygningsmateriale. Den øverste delen sorteres som massevirke, og brukes til produksjon av for eksempel papp og papir. Alt som er til overs, det vil si toppen av treet og greiner, kan brukes til energi. I tillegg kan tømmer av lavest kvalitet, sorteres ut som energivirke.

Før bruk blir disse restene fliset opp. Flisa kan brukes direkte, eller komprimeres til pellets. Pellets kan brukes i private hjem, men er også vanlig i offentlige bygg og fjernvarmeanlegg. I fjernvarme­anleggene brukes biomasse fra skog til å varme opp vann. Dette blir så transportert via rør til husene i nærområdet. Biomasse kan også brukes til å lage elektrisitet.