Jerv

Kjennetegn

Vårt største dyr i mårfamilien. Kraftig kroppsbygning, tjukk og mørkebrun pels, ofte med en lysere «ring» på ryggen, lang hale. Smidig i kroppen og beveger seg lett. Store labber som gjør at den går lett oppå djup, løs snø.

Hvordan og hvor lever den

Var stort sett å finne i fjellområder for noen tiår siden. I dag finner vi den i større og større grad i dens opprinnelige leveområde, skogstrakter. Delvis revirhevdene. Jerven kan nedlegge byttedyr i ulik størrelse, men spiser gjerne allerede døde dyr. Med en fenomenal luktesans, lukter den seg fram til kadaver, deler det opp, og gjemmer det rundt omkring i terrenget som matforråd. I takt med utviklingen i ulvebestanden, har den dukket opp lenger sørøst i Innlandet.

Jerven blir kjønnsmoden i sitt andre leveår, men hunnene får ofte ikke sitt første kull før de er 3-4 år gamle. Får 1-5 valper, og i mange tilfeller kun annethvert år.

Forvaltning og jakt

Konfliktfull viltart som tar husdyr og rein. Sammen med ulv, bjørn og gaupe, regnes jerv som et av våre 4 store rovdyr. Totalfredet i Norge i 1982. Per 1.1.2022 er det i underkant av 400 jerv i Norge.

Bestandsregulering stort sett som følge av jakt/uttak. Næringstilgang, samt at valper kan bli drept av ubeslektede hanner (slik som for bjørn), kan også spille en rolle.

Det er lisensfelling av jerv der kvotene fastsettes av myndighetene. Den jaktes ved bruk av fangstbås, med høye krav til utforming og tilsyn morgen og kveld. I tillegg benyttes åtejakt, jakt med spisshunder og posteringsjakt. Kan jaktes både med rifle (må ha bestått storviltprøve) og hagle. Samme krav for lisens som for ulv og bjørn.