Hjort

Kjennetegn

Hjorten har lange, slanke bein og lang hals. På sommerstid er pelsen rødbrun, om vinteren mer gråbrun. En mørk stripe i pelsen går fra nakken til haleroten, der går pelsen over i en gulhvit flekk, speilet. Kalvene har hvite flekker i pelsen rett etter de er født, disse er normalt borte når jakta starter.

Kun bukkene bærer gevir.

Hvordan og hvor lever den

Hjorten har ikke flokkinstinkt, men hunndyr og ungdyr lever ofte sammen i små grupper. Bukkene lever alene, bortsett fra i brunsten, da de samler flere hinder rundt seg. Hinden kan bli kjønnsmoden fra ett års alder, og får som regel én kalv.

Hjorten spiser urter, gress og lyngarter sommerstid, samt kvist av lauvtrær på vinteren. I tillegg kan den ty til furunåler, samt bark av gran, om ikke annet strekker til.

Trives i skogsterreng. Store bestander på Vestlandet og i Midt Norge. Økende bestander på Sørlandet og Østlandet, sjelden i Nord-Norge.

Forvaltning og jakt

Bestanden øker stadig i Norge, noe som trolig henger sammen med for lav avskytning. I 2018 ble det felt flere hjort enn elg i Norge. Som rådyret er også hjort mellomvert for flått, som igjen altså kan gi alvorlig sjukdom for mennesker. Det påkjøres totalt noe mindre hjort enn elg årlig.

Jaktformene varierer fra posteringsjakt på innmark/eng med gode beitemuligheter, til drivjakt samt med drivende hund, der skyttere sitter på gode poster. Jakttid fra slutten av september og frem til jul.