Hengebjørk

Blad: Små (3-6 cm), trekantede blad, som skilles fra dunbjørk ved at de er dobbelt sagtagget og glatte (uten hår).

Blomst: Hengebjørk danner hann- og hunnblomster på samme tre (sambu). Hannblomsten sitter i hengende, brungule, langstrakte rakler som er synlige allerede høsten før blomstring. Ved blomstring er raklene inntil 10 cm lange. Hunnblomstene sitter i 2-4 cm lange slanke, grønne rakler. Under blomstring er disse opprette, senere hengende.

Frukt: Nøttene på bjørka blir ofte kalt bjørkefrø. Nøttene på hengebjørka har vinger som er 2-3 ganger bredere enn nøtta.

Knopp: Små, rundaktige knopper med mange knoppskjell. Ikke klebrige.

Årsskudd: Skuddene er glatte og rødbrune med tallrike harpiksvorter.

Treet og barken: Et rasktvoksende lauvtre som blir inntil 30-35 meter høyt. Hengebjørk har ofte mer rettvokst stamme enn dunbjørk. Greinene vokser oppover med spiss vinkel til stammen, mens greinspissene henger ned. Barken er matt hvit på unge trær, og løsner i papirtynne flak. Senere blir barken svartaktig, hard og oppsprukket.

Utbredelse: Hengebjørk vokser på tørrere steder enn dunbjørk. Den trives best på moldrik, dyp jord med frisk fuktighet, gjerne på plasser med lun beliggenhet. Den er vanlig i lavereliggende strøk nord til Trøndelag. Sjelden nordover (spredte forekomster i Pasvik og Saltdal).