Hare

Kjennetegn

Hare er nær beslektet gnagerne, noe som gjenspeiles i de kraftige fortennene. I tillegg har den store øyne og ører, samt kraftige bakbein som gjør den rask til beins. Pelsen er gråbrun om sommeren, om vinteren hvit, kun med svarte ørespisser. Den hvite vinterpelsen varmer bedre og gir god kamuflasje.

Hvordan og hvor lever den

Haren finnes i hele landet, i lavlandet og til fjells. Den spiser gress og knopper, og urter når det byr seg, f.eks. løvetann og skogsnelle. Om vinteren spiser den lyng, vier, bjørk (gnager bark), selje og rogn. Haren lever alene. Hunnen blir kjønnsmoden 1 år gammel, og kan få opptil 8 unger pr. år fordelt på flere kull. Ungene må klare seg selv kort tid etter fødsel, og lever i stor risiko for å bli spist (kun 15 % overlever det første året).

Forvaltning og jakt

Haren har vært selve symbolet på påske, og sammen med egg, et symbol på fruktbarhet. Men med sin formeringsevne, vil bestanden fort kunne ta seg opp igjen når forholdene ligger til rette for det. Predasjon fra blant annet rovfugler og rev er sammen med sjukdom og parasitter (f.eks. harepest) trolig de viktigste dødsårsakene. I tillegg er hare veldig utsatt for viltpåkjørsler.

Hare er et yndet jaktobjekt, tidligere definert som selve nasjonaljakta. Hare jaktes ofte med løs på drevet halsende hund. Noen blir også skutt under støkkjakt, det vil si jakt uten hund der formålet er å skremme ut dyret. Jakttid høst/vinter.