Ekorn
Sciurus vulgaris
Kjennetegn
Liten og spretten med buskete hale – lett å kjenne igjen. Mer grålig pels på vinterstid og rødlig/gyllen på sommeren. Nettopp dens pels var hovedårsaken til at den tidligere var et yndet jaktobjekt, og ekorn var faktisk tidligere vårt viktigste pelsdyr. På 1930-tallet var det kun rype som var mer økonomisk viktig av viltartene våre.
Hvordan og hvor lever den
Ekornet finnes over hele landet bortsett fra høyfjell og noen øyer. Granfrø er viktigste næringskilde, sammen med furufrø. På ettervinteren og våren spiser ekornet ofte årsskudd av gran samt hannblomsten, mens den utover høsten spiser en del sopp. Kjønnsmoden fra ett års alder, og kan få opptil to kull i året med 3–6 unger i hvert kull.
Forvaltning og jakt
Bestanden varier i takt med «kongleår» på grana. Matmengde, predasjon fra mår og rovfugl, påkjørsler, og nedgang i eldre granskog er trolig de viktigste begrensende faktorene for ekornbestanden.
Jakt på ekorn er ikke så vanlig nå som tidligere. Før var den som nevnt populær pga. pelsen, som kalles gråverk. Støkkjakt eller jakt med skjellende hund er aktuelle jaktformer. Jakttid i vinterhalvåret.
Kroppslengde inkl. hale |
Vekt |
|
45 cm |
400 g |