Bever

Kjennetegn

Bever er den største gnageren på den nordlige halvkule. «Klumpete», med kort hals og lite hode. Tjukk og vanntett pels, ensfarget gulbrun til mørkebrun. Karakteristisk hale som er flat med hornaktige overhudsskjell.

Hvordan og hvor lever den

Skogens ingeniør. Var tidligere utryddet i store deler av Norge, men er nå mange i antall, og fortsatt i vekst. Den er sterkt knyttet til vann, men går på land for å finne mat. Lager imponerende byggverk – hytter av kvist og jord som «mures» og flettes sammen. Inngang under vann for å unngå predatorer. I tillegg til å bygge de karakteristiske hyttene, bygger den demninger. På denne måten får den mere vannområder å boltre seg i, herunder høyere vannstand for isfri lagring av mat og tilgang til inngangen til hytta.

Beveren finnes nå i hele landet, men mer sporadisk i Nord-Norge og på Vestlandet. Vi finner den kun i ferskvann. Den foretrekker innsjøer med frodig vegetasjon og stilleflytende elver som f.eks. deler av Glomma. Lever for det meste av urter på sommeren (f.eks. nøkkerose og elvesnelle). Gnag av selje, osp, rogn og bjørk er den viktigste kosten om vinteren.

Blir kjønnsmodne ved 2-3 års alder og får som regel 2-3 unger pr. kull. Det er stor næringskonkurranse mellom beverindivider, og som den eneste av planteeterne, forsvarer den territorier gjennom hele året. Beveren bor sammen i familiegrupper.

Forvaltning og jakt

Antall bevere begrenses av mattilgangen i tillegg til jakt. Bever anses som en ressurs både pga. kjøttet og pelsen. Den vanligste jaktformen er posteringsjakt ved beverhytta eller på beiteområdene. Jakt fra båt og fellefangst (særskilte krav) kan være aktuelt. Jakttid i vinterhalvåret.