Sammenhengen mellom diameter, omkrets og alder på et bartre ved å se på årringene i en stubbe

Utstyr

Blyant

Registreringsskjema (PDF)

Linjal med millimeter

Målebånd

Lupe

Innledning

For at vi skal kunne lage planker av trær, må de ha en viss størrelse. I skogbruket kaller vi alderen hvor trærne er store nok til å hogges, for hogstmodenhetsalder. Ved denne alderen flater veksten ut. Det betyr at trærne fortsatt vokser, men ikke like mye som tidligere.

Treet vokser i bredden ved celledeling rett innenfor barken, vedceller innover i treet og barkceller utover. Veksten varierer gjennom året. Treet vokser mest på våren (vårved, lys bred del av årringen) og veksten avtar mot høsten (høstved, smal mørk del av årringen). Om vinteren vokser ikke treet. Denne systematiske variasjonen i vekst danner årringer i stammen, og gir oss alderen på treet når vi teller dem.

Treets vekst varierer med tilgang på vekstfaktorene lys, vann, næring og temperatur. Når en eller flere av disse faktorene endres, vil det føre til variasjoner i treets vekst. Mye lys fører til rask vekst og brede årringer. Trær trenger vann for å transportere næringsstoffer fra røttene og opp til bladverket. For lite vann hemmer da veksten. For mye vann fører til at røttene drukner, noe som også hemmer veksten. God tilgang på næring gir kraftige trær med brede årringer, mens jord med lite næring gir smalere årringer. For å få en plante til å utvikle seg best mulig, må temperaturen være optimal for akkurat den typen plante. Riktig temperatur gjør at plantene vokser raskere.

Alderen finner elevene ved å telle åringene på en stubbe, eller et stammetverrsnitt. Hvordan det har vokst, finner de ved å studere bredden på årringene. Her lærer elevene om de matematiske begrepene diameter, radius og omkrets og om vekstfaktorene lys, vann, temperatur og næring gjennom en praktisk oppgave. I oppgaven bruker elevene linjal og målebånd, registrerer i og leser tabeller, samt sammenligner og reflekterer over tall.

Gjennomføring

1. Forarbeid før undervisning. Finn et område i skogen med flere stubber av gran eller furu, eller skjær en tømmerstokk i flere stammeskiver. Årringene er tydeligst rett etter fellingen av et tre. Dere kan bruke lauvtre, men de har mindre skille mellom årringene. Tips! Fukt stubben eller stammeskivene, da blir årringene tydeligere.)
2. Forarbeid i klasserommet eller på samlingsplassen i skogen. Forklar elevene hvordan treet vokser og at treet er avhengig av tilgang på lys, næring og vann for å vokse. Forklar hva hogstmodenhetsalder er. For å bli bedre kjent med gran og furu kan dere gå til: Gran - Lære med skogen og Furu - Lære med skogen og vise frem bildefremvisningene.
3. Del elevene i grupper så de kan samarbeide om målingene. Elevene fyller inn i registreringsskjema.
   1. Tell årringer.
   2. Mål diameter på stubben i cm.
   3. Mål omkrets på stubben.

4. Spørsmål underveis.

• Hvor finner vi den eldste årringen?
• Hvor finner vi den yngste årringen?
• Er alle årringene like breie? Hva tror dere kan være årsaken til at ikke alle er like breie?
• Er det vanskelig å telle noen av årringen? Hva tror du kan være årsaken til det?

• Sammenlign tallene fra de ulike stubbene dere har registret alder på.
• Hvor gammel var den eldste stubben?
• Hvor gammel var den yngste stubben?
• Løs matematikkoppgaven: Matematikkoppgave – årringer på en stubbe, diameter, radius og omkrets.

Refleksjonsspørsmål

• Er omkretsen og diameteren på det eldste treet størst? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Er omkretsen og diameteren på det yngste treet minst? Hvorfor/ hvorfor ikke?
• Hvor mange årringer ville du hatt om du var et tre? Har trærne færre eller flere årringer enn deg?

Tips: Om dere har lyst til å leke litt mer med sirkler og formler, prøv oppgave: Finn konstanten 3,14 i sirkelen - Lære med Skogen