Sammenhengen mellom omkrets, vekst og alder på et bartre ved å se på årringene i en stubbe

Utstyr

Blyant

Registreringsskjema – tell årringer og mål omkretsen på stubber

Linjal med millimeter

Målebånd

Lupe

Innledning

For at vi skal kunne lage planker av trær, må de ha en viss størrelse. I skogbruket kaller vi den alderen hvor trærne er store nok til å hogges, for hogstmodenhetsalder. Ved denne alderen flater veksten ut. Det betyr at trærne fortsatt vokser, men ikke like mye som tidligere.

Treet vokser i bredden ved celledeling rett innenfor barken, vedceller innover i treet og barkceller utover. Veksten varierer gjennom året. Treet vokser mest på våren (vårved, lys bred del av årringen) og veksten avtar mot høsten (høstved, smal mørk del av årringen), det er ingen vekst på vinteren. Denne systematiske variasjonen i vekst danner årringer i stammen som gir oss alderen på treet når vi teller dem.

Treets vekst varierer med tilgang på vekstfaktorene lys, vann, næring og temperatur. Når en eller flere av disse faktorene endres, vil det føre til variasjoner i treets vekst. Mye lys fører til rask vekst og brede årringer. Trær trenger vann for å transportere næringsstoffer fra røttene og opp til bladverket. For lite vann hemmer da veksten. For mye vann fører til at røttene drukner, noe som også hemmer veksten. God tilgang på næring gir kraftige trær med brede årringer, mens jord med lite næring gir smalere årringer. For å få en plante til å utvikle seg best mulig, må temperaturen være optimal for akkurat den typen plante. Riktig temperatur gjør at plantene vokser raskere.

Alderen finner elevene ved å telle årringene på en stubbe, eller et stammetverrsnitt. Hvordan det har vokst, finner de ved å studere bredden på årringene. Her lærer elevene om de matematiske begrepene alder og omkrets og de naturlige vekstfaktorene lys, vann, næring og temperatur gjennom en praktisk oppgave. Oppgaven lar elevene øve på å måle med linjal og målebånd, registrere i og lese tabeller, og å sammenligne og reflektere over tall.

Gjennomføring

1. Forarbeid før undervisning. Finn ett område i skogen med flere stubber av gran eller furu, eller skjær en tømmerstokk i flere stammeskiver. Årringene er tydeligst på nyhogde stubber. (Dere kan bruke lauvtre, men de har mindre skille mellom årringene. Tips! Fukt stubben eller stammeskivene, da synes årringene litt bedre.)
2. Forarbeid i klasserommet eller på samlingsplassen i skogen. Forklar elevene hvordan treet vokser og at treet er avhengig av tilgang på lys, næring, temperatur og vann for å vokse. Forklar hva hogstmodenhetsalder og vis elevene hvordan de teller årringer og måler omkrets. Bruk bildene under til hjelp. For å bli bedre kjent med gran og furu kan dere gå til Gran - Lære med Skogen og Furu - Lære med Skogen og vise frem bildefremvisningene.
3. Del eleven i grupper så de kan samarbeide om målingene. Elevene fyller inn i registreringsskjema.
   1. Tell årringer.
   2. Mål omkrets på stubbene.
4. Spørsmål underveis.
   • Hvor finner vi den eldste årringen?
   • Hvor finner vi den yngste årringen?
   • Er alle årringene like breie? Hva tror dere kan være årsaken til at ikke alle er like breie?
   • Er det vanskelig å telle noen av årringen? Hva tror du kan være årsaken til det?
     
5. Felles etterarbeid i klasserommet.
   • Samle alle dataene fra alle stubbene i en tabell. Sammenlign tallene fra de ulike stubbene dere har registret alder på. Sett opp en graf som viser fordelingen.
   • Hvor gammel var den eldste stubben?
   • Hvor gammel var den yngste stubben?

Refleksjonsspørsmål

• Er omkretsen på det eldste treet størst? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Er omkretsen på det yngste treet minst? Hvorfor/ hvorfor ikke?
• Hvor mange årringer ville du hatt om du var et tre? Har trærne færre eller flere årringer enn deg?