Vintereik
Quercus petraea
Blad: Bladet har 4-8 butte lapper på hver side. Vintereika har lengre bladstilk (1-3 cm) enn sommereika, og bladnervene går som oftest bare til spissen av lappene. Navnet henspiller på det visne lauvet som ofte blir sittende på utover vinteren.
Blomst: Vintereik er sambu. Hannblomstene sitter i hengende, gulbrune rakler. På samme tre sitter de små og uanselige hunnblomstene 1-6 sammen i kortstilkete eller ustilkete stander.
Frukt: Eik danner nøtter som er ca. 2-3 cm lange, og sitter i et fruktbeger. De er grønne som unge, brune som modne.
Knopp: Vintereikas knopper er mer avlange og spissere enn sommereikas. De har mange knoppskjell, er lyst oransje med mørkebrun spiss og er svakt hårete.
Treet og barken: Vintereik er et inntil 30-40 meter høyt lauvtre med bred og tett krone som er sterkt forgreinet. Stammen er oftest opprett. Barken er glatt, grågrønn og nesten glinsende som ung. På eldre trær er barken gråbrun, tykk og dypt oppsprukket på langs.
Utbredelse: Eik er et varmekjært edellauvtre som trives på dyp, næringsrik jord. Eik vokser ofte på lune, sørvendte plasser hvor det er liten frostfare. Vintereik kan vokse på tørrere steder enn sommereika, men tåler til gjengjeld innlandsklimaet dårligere. Vintereika trives best ved kysten, og er spredt i et smalt belte langs kysten opp til Sunnmøre.