Sitkagran
Picea sitchensis
Blad: Nålene er mørkegrønne, flate med tydelig kjøl, sylspisse og harde, ca. 2-3 cm lange. Ytre deler av skuddene har nåler med to smale, lyse striper på oversiden og to brede, blåhvite striper på undersiden.
Blomst: Sambu. Hannblomsten er liten og rødlig, hunnblomsten grønn.
Frukt: Konglene hos sitkagrana er noe kortere (5-10 cm) enn hos gran. De har gjerne en liten bøy, og skjellene er tynne og ujevnt tannete. Lysebrune.
Knopp: Brune, rundaktige.
Årsskudd: Hvite til blek gule og furete. Ofte med lange hår.
Treet og barken: Sitkagran er nært beslektet med vanlig gran, men er mer grovkvistet. Eldre trær danner ofte vanris (nye skudd rett ut fra stammen). På yngre trær er barken gråbrun og relativt glatt, på eldre trær skaller barken av i rundaktige flak.
Utbredelse: Sitkagran er et typisk kysttre som tåler vind, salt og sjøsprøyt svært godt. Sitkagrana har sin opprinnelse fra Stillehavskysten (California til Alaska), og har blitt plantet på Vestlandet og i ytre strøk i Nordland fra begynnelsen av nittenhundretallet. Den antas å ha en sterk spredningsevne og en alvorlig økologisk konsekvens dersom den får spre seg. Den er i dag derfor svartelistet.