Rådyr

Kjennetegn

Liten med spinkle bein, tett pels – grålig på vinteren og mer rødbrun om sommeren. Svart tverrbånd på mulen og hvite flekker ved siden av neseborene. Store øyne og ører. Begge kjønn har hvitt speil under halen og ut på lårene. Når rådyret blir skremt og flykter, spenner det muskler som får hårene til å sprike. Dette gjør speilet mer synlig. Hensikten er å advare andre rådyr om fare.

Hvordan og hvor lever den

Bukken bærer gevir deler av året. Utviklingen av disse starter i slutten av desember, feies i slutten av april og felles fra oktober.

Rådyr lever alene eller i små familiegrupper på sommeren. Om vinteren kan de opptre i flokker. Rågeita blir kjønnsmoden fra ett års alder og får 1-3 killinger.

Rådyr trives i kulturlandskapet og i skogområder over hele landet. Den spiser hovedsakelig urter, lauv og bær om sommeren, og mere lyng og kvister om vinteren.

Forvaltning og jakt

Med sine tynne bein, er rådyrene dårlig tilpasset snørike vintre. Harde vintre kan gi store svingninger i bestanden. I tillegg til utfordringer med å skaffe seg mat om vinteren, er de utsatt for predasjon fra blant annet gaupe og rev. Killingene er svært utsatt for å bli drept av slåmaskiner under den første slåtten. Rådyr kan også bli utsatt for sjukdom og parasitter med dødelig utfall. Rådyr er mellomvert for flått, som igjen kan gi alvorlig sjukdom hos mennesker.

I noen tilfeller kan rådyr være et problem for hageeiere, da de spiser prydbusker. Likevel er nok trafikkulykker det største problemet, med flere tusen rådyr påkjørt årlig.

Rådyrjakta foregår om høsten, både med og uten hund. Bukkejakta starter før den ordinære rådyrjakta, og er uten hund. Her kan lokking fungere bra. For den ordinære rådyrjakta er posteringsjakt på innmark en aktuell jaktform. Jakt med drivende hunder er også effektivt og har blitt en veldig populær jaktform.