Papir - én av skogens mange muligheter
Kjærlighetsbrev, kart og komposisjoner. Dagbøker, dikt og Darwins evolusjonsteori. Penger, pop-plakater og propaganda. Oppfinnelsen av papiret har hatt en enorm betydning for menneskeheten. Det har gitt oss muligheten til å dele med hverandre, til å kommunisere med hverandre og til å lære av hverandre.
Oppfinnelsen av papir
Ordet papir stammer fra papyrus, en plante som vokser langs Nilen i Egypt. Egypterne anvendte denne planten for 5000 år siden til å lage papyrusruller. Det var ikke før to tusen år senere, i år 105, at verdens første papir ble lagd. Kineseren Cai Lun knuste lin og bomullsplanter så grundig at det ble en masse med plantefiber. Denne massen ble blandet med vann, og med en flat netting kunne han fiske opp plantefibrene og la vannet renne av. Det var viktig å blande med mye vann, slik at fibrene spres utover i et tynt lag. Så var det bare å la det tørke, og voilà: Papiret var oppfunnet!
Fremstilling av papir følger de samme prinsippene i dag. Ved å knuse en plante mekanisk eller kjemisk, ødelegges cellene slik at fibrene frigjøres. Disse fibrene, eller rettere sagt cellulosen, sitter i veggene hos planteceller og gjør dem harde. Hvis cellulose er hemmeligheten til at en plante kan vokse og rage høyt i lufta, er det ikke overraskende å høre at trær inneholder store mengder cellulose. Likevel skulle det ta vel 1700 år fra Cai Luns oppfinnelse til en tysk prest en dag oppdaget at veps lager papir ved å tygge trevirke og spytte ut igjen en masse. I dag fremstilles papir nærmest utelukkende av trær.
Ulike treslag har ulik lengde på fibrene, noe som vil bidra med ulike egenskaper til papiret. Generelt sett kan man si at bartrær har lengre fibre, og vil bidra til å øke styrken på papiret. Lauvtrær har kortere fibre, og egner seg derfor til finere og mykere papir. Ved å variere blandingsforhold av trefibrene, tilsetningsstoffer og produksjonsmetode, kan man produsere papir i forskjellige former og kvaliteter. Bruksområdene for papir kan deles i tre hovedkategorier: formidling, emballasje og hygiene.
Papirets historiske betydning
Papiret er bærer av kunnskap og kultur gjennom bøker og magasiner.
Historisk har papir spilt en viktig rolle i å distribuere nyheter og
ytringsfrihet. Takket være papir er skaperverk som Ibsens skuespill og
Beethovens symfonier nedtegnet og bevart for all tid. I dag er det mange
medier som konkurrerer om dette formålet, både radio, TV og Internett.
Selv om det papirløse samfunnet har latt vente på seg, ser man nå at
produksjon av skrivepapir og trykkpapir er på vei ned.
Fremstilling av cellulose og produksjon av papir har hatt stor økonomisk betydning i Norge. Ved inngangen til 1900-tallet var vi en av verdens største eksportører av cellulose. Samtidig ble det bygd fabrikker for produksjon av papp og papir. Papirproduksjon var stor industri, med fabrikker både hjemme og i utlandet. Nå er det slutt på papirproduksjon i Norge, noe som til dels skyldes overgangen fra aviser til Internett.
Ulike bruksområder
Emballasje er sterkt knyttet til vårt personlige forbruk. Et generelt økende forbruk, og en netthandel der enkeltprodukter emballeres for å sendes direkte hjem til kjøperen, gjør at denne typen papp og papir har økt og forventes å øke. Emballasje har mange funksjoner, og det foregår derfor en kontinuerlig forskning og utvikling. En god emballasje beskytter varen og ivaretar kvaliteten. Den skal være effektiv i produksjon og distribusjon. Ikke minst skal den fange forbrukerens interesse, og gi informasjon om produktet.
Til hygienepapir stilles det helt forskjellige krav enn til typen papir nevnt ovenfor. Husholdningspapir som servietter eller toalettpapir bør være mykt og absorberende. Det lages av en cellulosemasse som ikke er like sterkt som skrivepapir eller emballasje, men som heller utnytter den naturlige absorbsjonsevnen i cellulosefibrene.
Papir har mange anvendelsesområder, og det dukker stadig opp nye. Behovet for noen typer papir går ned, men det samlede forbruket øker. Klarer vi å imøtekomme dette behovet? Hvordan påvirker papirproduksjon jordens ressurser?
Er papir bærekraftig?
Det er tre hovedproblemer knyttet til papir. Produksjon av papir innebærer at skogområder hogges for å skaffe råvarer. Prosessen med å lage papir krever et stort forbruk av vann. Og produksjonen er energikrevende. Kan da papir være miljøvennlig?
Det er ikke enkelt å gi et entydig svar på dette. Istedenfor bør vi spørre oss selv: Hvordan kan vi ta bærekraftige valg?
Første bud, er å redusere forbruket. Jo lavere forbruk, jo lavere press vil det bli på naturressursene. Den store etterspørselen er en medvirkende årsak til rovhogst man ser i enkelte land.
Bud nummer to: Dersom du trenger papir, vær en bevisst forbruker. Det stemmer at papirproduksjon innebærer at trær hogges. Det betyr ikke dermed at skogen blir borte. Trær er en fornybar ressurs; etter noen år vil skogen vende tilbake. Skog i Europa og de fleste andre steder i verden forvaltes etter lover og retningslinjer som hensyntar biologisk mangfold og friluftsliv. Sjekk melkekartongen eller serviettene neste gang; kanskje ser du at de er merket med FSC eller PEFC. Dette er sertifiseringsmerker som forteller forbrukeren at papiret er fra bærekraftige skoger.
I produksjonsmetoden har det også skjedd store forbedringer. Tidligere førte papirproduksjon til utslipp av store mengder forurenset vann. Det er fremdeles store mengder vann som benyttes, men dette vannet holdes i et lukket system. På denne måten holdes vannforbruket og forurensingen nede.
Dernest er spørsmålet: Kan papiret gjenbrukes? Til toalettpapiret takker vi høflig nei. Men mislykkede utskrifter kan bli notatark, melkekartongen kan forvandles til en lommebok og avispapir kan anvendes som innpakningspapir.
Dog er neste og siste spørsmål mer interessant: Kan papir gjenvinnes? Ja! Papir egner seg meget godt for resirkulering, det brukes om og om igjen. Dette sparer trær, og energiforbruket reduseres. Emballasje for mat, kan ikke lages av gjenvunnet papir. I juice- og melkekartongen er det dermed såkalte jomfrufibre. Disse er spesielt ettertraktede i gjenvinning, fordi fibrene fremdeles er lange og intakte, og kan dermed brukes om igjen mange ganger. Til slutt blir cellulosefibrene så korte og ødelagte at de ikke lenger egner seg. Da kan papiret brennes og bli til energi.
Folk vil fremdeles ha bøker, brev og bordservietter
Det er mye kultur knyttet til papir, som aviser, bøker og brev. Undersøkelser viser at folk foretrekker et brev på papir fremfor et digitalt kort. Hva med å slå to-tre fluer i en smekk: Lag ditt eget papir! Gjenbruk dine gamle aviser, og trykkpapir; de gir en fin blanding til massen, og servietter kan brukes som dekorasjon. Her finnes rikelig med muligheter for å forme papiret og være kreativ. Skriv en hilsen på papiret, og send brevet til en kjær venn.
