Osp
Populus tremula
Blad: Lang bladstilk som er flattrykt øverst. Runde blader med runde tagger i bladkanten. Oversiden er glinsende grønn til blågrønn, undersiden lysere grønn og glatt.
Blomst: Hann- og hunnblomstene sitter på ulike trær (osp er særbu). Hannraklene er grålige med et rødlig skjær. De er inntil 11 cm lange, lubne og hengende. Hunnraklene er lengre og slankere enn hannraklene.
Frukt: Osp danner kapsler som springer opp med to klaffer. Frøene er små med fnokk (hvit ull).
Knopp: Knoppene har mange knoppskjell, og to tydelig ulike fasonger: noen sylkvasse og noen større og mer butte. De er gul-/rødbrune, og svært glinsende.
Årsskudd: Glatte og gulbrune.
Treet og barken: Osp er et lauvtre som vokser raskt. Det kan bli opptil 25 meter høyt med kjegleformet til eggformet krone. Stammen går høyt opp gjennom krona. Ospebarken er grågrønn på unge trær, med tiden mer svartgrå.
Utbredelse: Osp har få spesielle krav til voksested, bortsett fra at den er lyskrevende. Man finner osp over hele landet, men den er mest utbredt på Sør- og Østlandet. Den nordligste forekomsten er i Gamviknesset i Øst-Finnmark.
Merknad: Knopper, kvist og bark på ospa er en viktig del av vinterfôret for hjortedyr, hare, bever og smågnagere. Gamle og store osper er utmerkede reirtrær for hakkespetter. Forlatte spettehull kan siden huse mange ulike arter hullrugere, ekorn, flaggermus og mår. For sopper og insekter er særlig døende og døde ospetrær viktig som levested og næringskilde.