Lind
Tilia cordata
Blad: Skjevt hjerteformet blad. Lysegrønne, med glatt overside og matt underside. Sagtagget bladkant.
Blomst: Tokjønnete blomster som sitter flere sammen i hengende kvaster. Blomsterstilken er sammenvokst med et blekt grønt, tungeformet blad.
Frukt: Fruktene er kuleformete, 5-8 mm store enfrøete, gråhårete nøtter med tynt skall. Etter modning faller hele fruktstanden av, og det tungeformete bladet virker som en vinge.
Knopp: To knoppskjell, der det ene er svært kort og står litt ut (minner om en vott). Glatte, mørke og glinsende røde (skyggeknopper kan være grønne).
Årsskudd: Skuddene er til å begynne med fint håret, men blir glatte og glinsende. De har ofte en sikk-sakk lignende form med en knopp i hver "knekk".
Treet og barken: I frittstående tilstand får lind bred og jevnt kuppelformet krone og kort stamme. I bestand blir stammen lengre og greinfri opp mot krona. Opptil 30 meter høyt. Barken er grågrønn, glatt og tynn, senere mørkegrå til svart og tett oppsprukket på langs.
Utbredelse: Lind er et edellauvtre. Det foretrekker kalkholdig jord som er løs, dyp, middels fuktig og næringsrik, gjerne på varme, sørvendte plasser. Lind tåler mye skygge og vokser oftest enkeltvis i blanding med andre treslag. I Norge finner vi lind langs kysten til Sunnmøre, samt på Østlandet nord til Ringebu. Den finnes også spredt på egnede steder ellers i landet, og verdens nordligste naturlige forekomst er i Brønnøy i Nordland.
Merknad: Artsmangfoldet knyttet til lind kan være stort. Blomstene dufter intenst, og trekker til seg insekter, som igjen trekker til seg insektetende fugler. Imidlertid er det knyttet massedød av humler til parklind. Parklind er en krysning mellom lind og storlind, som brukes mye i alleer og parkanlegg. Storlind er en art som har blitt plantet ut og deretter forvillet seg.