Lerk
Larix decidua
Blad: Myke, grønne nåler som sitter enkeltvis og spiralstilt på unge greiner, og i knipper på 15-40 nåler på eldre greiner. Lerk skiller seg fra de andre bartrærne ved å felle nålene om høsten. Om våren vokser det ut myke, lysegrønne nåler.
Blomst: Sambu (hann- og hunnblomster på samme tre). De gule hannblomstene sitter på kortskuddene. Hunnblomstene sitter i vakre, purpurrøde kongler.
Frukt: Konglene er 1,5-5 cm store og modnes i september-oktober. Frøene har store vinger som gjør at de kan føres langt med vinden. De ulike lerkeartene kan lettest skilles på konglene: Europalerk har dekkskjell som rekker over halvveis opp på kongleskjellet. På sibirlerk er dekkekjellene kortere (kun 1/3 av kongleskjellene). Kongleskjellene er fint behåret. Japanlerk kjennetegnes ved at modne kongler har sterkt utbøyde kongleskjell.
Knopp: Runde, skjellete Endeknoppen er liten.
Årsskudd: Europeisk lerk har blekgule skudd, sibirsk lerk slanke, hvitgule skudd med små hår, og japansk lerk har rødfargete, mørkt oransjerøde eller mørkebrune skudd.
Treet og barken: Eldre lerketrær har rødbrun skorpebark.
Utbredelse: De er hardføre og vokser gjerne høyt til fjells. Både europeisk og sibirsk lerk er lyskrevende. Japansk lerk tåler godt kystklima, og går bedre på sur jord og i skygge enn europeisk lerk.
Merknad: Lerk har blitt plantet i Norge siden slutten av 1700-tallet. Hovedsakelig er det blitt plantet tre ulike arter samt en hybrid mellom to av artene:
• europalerk (Larix decidua)
• japanlerk (Larix leptolepis)
• sibirlerk (Larix sibirica)
• hybridlerk (Larix decidua x Larix leptolepis)