Brunbjørn

Kjennetegn

En bjørn er vanskelig å ta feil av, da ingen andre har lik utforming og fasong: kraftig kropp, grove bein, kraftig hals, pukkel over skuldrene og kort hale. Massivt hode med runde ører, robust snuteparti, små øyne. Tykk pels, farge fra lys brun til nesten svart.

Hvordan og hvor lever den

Bjørnen lever for det meste alene, bortsett fra binne med unger. Ungene følger mora 16-28 måneder. Døtrene etablerer seg nær mora, sjelden mer enn 6-8 km unna. Kjønnsmoden i 4-6 års alder, og får 1til 3 unger i hvert kull (hvert andre-tredje år). Binne med unger må passe seg for hannbjørnen. Den vil drepe ungene for selv å kunne pare binna, for på den måten å spre sine gener.

Bjørnen er lite aktive på dagen og tilbringer omtrent halve året i hi, i vintersøvn.

Brunbjørnen har sin utbredelse i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland, det vil si i gamle Hedmark fylke, Midt-Norge, indre Troms og Øst-Finnmark. Den er en alteter, med alt fra elgkalv, kadaver, maur, honning, gras og urter, til bær på menyen.

Forvaltning og jakt

Brunbjørnen ble så godt som utryddet ved jakt, før den i 1973 ble fredet. I dag øker bjørnestammen sakte, men sikkert.

Fortsatt er bjørnen en noe konfliktfylt art, da den tar husdyr (bufe). Selv om den er fredet, er det åpnet for lisensfelling på bjørn utenfor «prioriterte oppvekstsoner». I tillegg utføres skadefelling der bjørn gjør stor skade på husdyr eller blir en trussel for mennesker (spiser søppel og annet). Det er i tillegg lov å felle bjørn i nødverge for seg selv, andre mennesker eller husdyr. Selv om en voksen bjørn fysisk sett kan drepe et voksent menneske, skjer dette uhyre sjeldent.

Lisensfelling krever at du som jeger registrer deg som lisensjeger. I tillegg må du ha jegerprøve og bestått storviltprøve (skyteprøve med rifle).