Dette er tekstboksen

Klima er hvordan været, altså temperatur, lys, vind og nedbør er over lengre tid på et bestemt sted.

I skogen er det et stabilt klima. Det er fordi trærne gir skygge for sola om dagen, men holder på varmen om natta. Skogen holder på fuktighet, men beskytter mot flom. Trærne gir ly for vinden, og røttene binder jorda slik at erosjon forhindres.

I tillegg kan skogen hjelpe oss med å bremse de menneskeskapte klimaendringene. Hvordan, kan du lære mer om her!

Sola gir jorden energi og varme; sola er avgjørende for livet på jorden.

Sola sender energirike stråler til jorden. Det er disse strålene plantene trenger for å utføre fotosyntesen. Uten sola ville det knapt vært liv på jorden.

Det er også solas energirike stråler som varmer opp jorden slik at vi får en levelig temperatur.

Atmosfæren er helt nødvendig for livet på jorden. Atmosfæren er luftlaget rundt jorden. Den slipper solstrålene inn, men beskytter oss mot de sterkeste strålene fra sola.

Men det viktigste er at atmosfæren gir drivhuseffekten. Drivhuseffekten gjør at jorden holder på varmen fra sola. Uten drivhuseffekten ville vi hatt vinter hele året.

De gassene i atmosfæren som gir drivhuseffekten, kalles klimagassene.

En av klimagassene i atmosfæren er karbondioksid (CO₂).

Klimagassene ligger som et lag rundt jordkloden og fanger opp varmestrålene fra jorda. Varmen sendes tilbake til jordoverflaten, slik får vi en behagelig temperatur.

Klimagassene hjelper jorden å holde på varmen.

Når planter er sultne, kan de ikke spise andre planter eller dyr. De må lage maten sin selv. Kryss av for de tre tingene planten trenger til fotosyntesen, altså for å lage seg mat.

Jord
Sukker
Vann
Sol
Oksygen (O₂) i lufta
Karbondioksid (CO₂) i lufta

Nå vet du at planter trenger sollys, vann og karbondioksid for å lage seg mat. Men hva er det plantene egentlig lager i fotosyntesen?
Vann
Sukker
Jord
Sol
Karbondioksid (CO₂) i lufta
Oksygen (O₂) i lufta

Hei, jeg er et karbonatom! Jeg er så liten at du kan ikke se meg, men det meste du har rundt deg inneholder karbon. Siden jeg har fire ledige «hender», har jeg lett for å danne forbindelser med andre atomer.

Vet du hvilke atomer jeg danner forbindelse med i lufta?

oksygen
helium
argon

- Riktig! I lufta er jeg sammen med oksygenatomene.

- Sammen danner vi COO, som skrives CO₂, eller karbondioksid.

- Karbondioksid, CO₂, er en klimagass. Vi er en av gassene som sørger for drivhuseffekten.

- Vet du hva på jorda som trenger CO₂?

biler
planter
fisker

- Riktig! Når sola skinner, suger planter til seg CO₂. Sammen med vann (H2O) gjør de det om til sukker. Dette er fotosyntesen.

- Sukker er bygd opp av karbon (C), oksygen (O) og hydrogen (H).

- Sukkeret brukes av trærne til å bygge opp blader, greiner, røtter og frukter.

Så lenge et tre lever, vil det ta opp mer og mer CO₂, og vokse seg større og større.

Voksne trær inneholder store mengder karbon. Vi kaller dem ofte karbonsluk.

Hva skjer med karbonatomene når treet til slutt blir gammelt og dør?

De råtner
De blir i treet
De vender tilbake til lufta

Et tre som dør, vil råtne. Det vil si at treet blir spist opp av nedbrytere som sopp og bakterier.

I nedbrytingen skjer det motsatte av fotosyntesen. Sukkeret gjøres nå om til vann og karbondioksid (CO₂).

Den samme mengden CO₂ som ble tatt opp av treet mens det levde, slippes nå ut igjen i lufta.

Og det er bra for de unge trærne i skogen. Nå er det jo de som trenger CO₂ for å vokse seg store.

På denne måten ser vi at CO₂ går i et kretsløp. Skogen er en fornybar ressurs.

Vi mennesker har gjort at mengden av klimagasser har økt. Det er nå for mye CO₂ i atmosfæren. Dermed øker drivhuseffekten. Økt drivhuseffekt gjør at mindre varme slipper ut igjen i verdensrommet, og temperaturen på jorda øker. Vi får global oppvarming.

Den viktigste årsaken til at CO₂ - mengden i atmosfæren har økt, er bruk av olje, kull og gass.

Siden vi bruker opp oljen, kullet og gassen mye raskere enn det tar å danne nytt, er dette en ikke-fornybar ressurs. Det betyr at det en gang vil bli tomt. Det innebærer også at stoffene ikke går i kretsløp. All den CO₂ – gassen som slippes ut i atmosfæren, kommer i tillegg til mengden som var der fra før.

Bidrar DU til CO₂-utslipp?

Bidrar du til CO₂-utslipp?
Svaret er ja,
Hvis du bruker motorkjøretøy, for eks. bil, fly, motorsykkel, vannscooter. Både bensin og diesel er laget av olje.

Svaret er ja,
Hvis du kjøper noe. Produksjon og transport av varen krever energi.

Svaret er ja,
Hvis du kaster mat. Produksjon og transport av maten krever energi.

Svaret er ja,
Hvis du bruker strøm, for eks. telefon, PC, spill, TV, lys, oppvarming, varmt vann i dusjen. I Norge lager vi strøm i vannkraftverk. Det er en energikilde som ikke gir utslipp av CO₂, og som er mulig å fornye. Regnet fyller jo elvene våre med vann. Problemet er at vi bruker mer strøm enn vi klarer å lage. Derfor må vi importere strøm fra Europa. En stor del av strømmen som lages i Europa kommer fra kullkraftverk.

Avskoging er når skog fjernes slik at området kan brukes til andre formål, for eksempel beite, dyrking eller utbygging av veier eller hus. Skogen fjernes ved hogging eller brenning.

Dette fører til økte CO₂-mengder på to måter:
1. Når skogen brennes, frigjøres all CO₂ som var lagret i trærne.
2. Trærne i skogen tok opp CO₂ fra lufta. Når trærne er borte, blir også denne effekten borte.


Når det hogges, er det derfor viktig at nye trær plantes, slik at vi hele tiden har mange trær som fjerner CO₂ fra lufta.

Klimaendring er når klimaet har forandret seg på permanent basis.

Selv om temperaturen varierer (naturlige svingninger), ser vi en stigende tendens. Temperaturen har steget med 0,74 grader i løpet av 100 år. Det høres ikke veldig farlig ut. Men hvis temperaturen stiger ytterligere en grad kan det føre til store miljøendringer. Det blir vanskeligere å leve på planeten vår, ikke bare for planter og dyr, men også for menneskene.

Polarisen og isbreer vil smelte, og smeltevannet renner ut i havet. Dette gjør at havnivået stiger. Hvis havnivået fortsetter å stige, vil det påvirke millioner av mennesker som lever nær havet. De kan miste sine hjem, skoler og arbeidsplasser. Hele landsbyer kan forsvinne.

Ringsel og storkobbe er helt avhengige av is, og vil derfor miste leveområdene sine. Disse selene er også de viktigste byttedyrene for isbjørn, og isbjørnen vil stå i fare for å bli utryddet.

Millioner av mennesker får sitt drikkevann fra isbreer. Hvis disse isbreene blir borte, vil det bli mangel på drikkevann.

En økning i temperaturen gir tøffere klima. Flere vil oppleve ekstremvær i form av orkaner og sykloner. Og klimaendringene virker forskjellig ulike steder i verden. Mens noen vil utsettes for store nedbørsmengder og flom, vil andre oppleve lange tørkeperioder, der også sannsynligheten for skogbrann vil øke. Ørkenspredning vil øke i omfang.

Både flom og havnivåstigning kan gi erosjon.

Klimaendringene vil bidra til at mange arter utryddes. De mest tilpasningsdyktige vil klare seg, men en rekke arter vil forsvinne.

Og når én blir borte, vil det få konsekvenser for de andre artene. La oss ta ett eksempel:

Isalge er en mikroskopisk alge som lever på undersiden av isen. Den kalles ofte for «havets gress», for det er mange som beiter på den. Den er veldig viktig i næringskjedene.

Uten isen, vil isalgene forsvinne.

Uten isalgene, vil ishavsåten bli borte.

Og uten ishavsåten, vil en rekke arter som polartorsk, lodde, sild, sjøfugl og sjøpattedyr forsvinne.

Mange av områdene som i dag er tettest befolket, vil kunne forsvinne eller bli ubeboelige. I så fall må millioner av mennesker forlate hjemmene sine. Dette kan skyldes
- havnivået stiger
- tørke
- mangel på rent vann
- dårligere dyrkingsmuligheter
- matmangel
- ekstremvær
- flere smittebærende insekter
- tining av permafrost

Konsekvensene for Norge forventes ikke å være like dramatiske. Tvert i mot kan man for jordbruket regne med positive effekter. Men vi i Norge er ikke uavhengige av hva som skjer i resten av verden. Norge må regne med å måtte ta i mot flyktninger fra andre land.

De menneskeskapte klimaendringene skyldes CO₂-utslipp ved bruk av fossilt brensel. Det aller viktigste er derfor å bruke mindre energi:
- Gå/sykle istedenfor å bruke bil
- Velge kollektiv transport
- Bruke nærområdet både til ferie og fritid
- Spare strøm (full vaskemaskin, skru av lys, lavere innetemperatur, o.l.)
- Spise kortreist, klimavennlig mat
- Redusere forbruk
- Gjenbruke
- Resirkulere

Ved å plante et tre, bidrar du til at CO₂ tas opp fra lufta hver dag i mange år fremover! Så lenge treet vokser, tar det opp CO₂. Vi kan si at treet fanger og lagrer CO₂.

Siden stoffene går i et kretsløp, vil trærne fornye seg selv. Det betyr at skogen er en ressurs som kan brukes, uten at den brukes opp.

Men det er viktig at vi tar hensyn til naturmiljøet i skogen. For at skogen skal være en fornybar ressurs, må det være en bærekraftig utnyttelse.

Tre er en fornybar ressurs.

Trær som brukes som byggemateriale, vil fortsette å lagre CO₂. Og etter å ha gjort nytten sin, kan byggematerialet brukes som energi.

Når vi utnytter treet som energi, frigjøres CO₂. Denne CO₂-gassen vil inngå i naturens kretsløp, og bidrar derfor ikke til økt CO₂ i atmosfæren.

Tvert imot kan bruk av trær erstatte bruken av fossilt brensel, og dermed reduseres utslippene av CO₂.